Dagen i dag

Nå ligger babyen min så fredfullt på sofaen og sover. Det  er delig når det er helt stille i huset, det er  sjelden her i huset. Eksamene er nå ferdig sensurert, og golvet er nyvasket.  Jeg gleder meg til Egil og Johanne kommer hjem i morgen.

Tenk på alt hva jeg kan være takknemlig for. Jeg har det godt i livet, og alt er bare bra. Men allikevel drømmer jeg om et bedre liv, og jeg jobber for å få en bedre hverdag.  Jeg undres om det ligger i menneskesnatur å ønske seg noe bedre hele tid.  Vil vi oppdage når vi har nådd telos, eller   vil vi sette oss nye mål hele tiden.

Jeg ser på babyen som har helt konkrete mål for dagen. Sove, spise, kose og leke.  Jeg lurer ofte på hva hun tenker. Kanskje hun også har mål og drømmer hun ikke kan fortelle om.

Det må være delig å ha det slik at det er bare primærbehovene som skal dekkes, kanskje våre liv hadde blitt bedre om vi sluttet å stresse rundt for å nå et telos vi aldri når.