Hvorfor bruker en ikke mer Sokratiske dialoggrupper i organisajonsutvikling?

Jeg sitter å forbedrer undervingen jeg skal ha i organisasjon og ledelse neste uke. Jeg sitter å tenker på hvorfor ikke flere organisasjoner bruker Sokratiske dialoggrupper i sin organisasjonsutvikling.

 

Sokrates prøvde å finne lykken ved hjelp av å stille spørsmål, for å finne sannheten og for å skape et krisis. Begrepet Sokratiske dialoggrupper kommer av disse samtalene Sorkrates hadde i atikkens Hellas med borgerne i Aten (Hansen 2000:47).

Prosessen i en Sokratisk dialog gruppe kan beskrives følgende (Hansen 2000:85):

1. Finne fram tilet spørsmål som skal danne utgangspunktet og skal være i fokus for gruppas dialog og argumentasjon.
2. Hver enkel deltaker skal presentere et eksempel fra eget liv.
3. Videre skal man i fellesskap diskutere seg fram til hvilket hovedutsagt man på bakgrunn av dette ene eksempelt kan gi med hensyn til den behandlende problematikken.
4. I dette punket skal en finne et felles svar på det initierende spørsmålet, ved hjelp av de grunnantakelser, verdier og regler for hvorfor man har nettopp valgt dette utsagnet og ikke et annet
5. Tilslutt er det avprøving av utsagnet gyldighet

Når deltakerne i Sokratisk dialoggruppe deler personlige fortellinger, kan det oppstå en spesiell samhørighet (Svare 2006:170). Deltakerne blir altså kjent med hverandre på en veldig spesiell måte siden dialogen beveger seg på et filosofisk nivå.

Gruppen skal ledes av en facilitator (Hansen 2000:121). Han/hun må ha grunnleggende kunnskaper i filosofi, spesielt i det å filosofer.  Facilitator skal ikke innvovere seg i samtalen, men ansvaret er å holde øye med det formallogiske innhold. Oppgavene til facilitator er blant annet løse opp i spenninger i gruppen, passe på at ikke utspørringen blir ubehagelig for deltakerne og passe på å holde pauser. Facilitator må ha med seg en observatør. Observatørens oppgave er å føre dialogens progression  i en loggbok, facilitator skal bruke til å skrive rapporten.

Den tyske filosofen Leonard Nelson (1882-1927) ønsket å gjøre filosofien mer levende, i motsetning til å bare holde teoretiske forelesninger (Svare 2004:159). Studentene skulle styrkes i evnene sine i selvstendig tenkning. Med utgangspunkt i dagliglivets opplevelser, skulle studentene praktisere filosofi. Han var først og fremst opptatt av to filosofer: Sokrates og Kant (Hansen 200:72). Slik utviklet han den Sokratiske dialoggruppe som et verktøy i voksenundervisningen. Nelson mente at den sokratiske metoden er ikke det samme som å lære disiplene i filosofi, men det er å lære kunsten å filosofere (Hansen 2000:75). Det handler ikke om å snakke om filosofi, men å handle. Med dette forstår jeg  at han mente at filosofien handler mer om å handle, enn å snakke. Det å gjøre filosofien om til praktisk handling, og ikke bare fine taler. Man kan si at Nelson jobbet med at filosofien skal praktiseres.

Jødinnen Hannah Arendt (1906-1975) delte inn menneskelig handling tre kategorier i hovedverket sitt Vita Activa. Disse tre er:

• Det biologiske, arbeidet, i denne kategorien er en ufri
• Produksjon, lage tingen, i denne kategorien er en ufri
• Handling, refleksjon, samhandling, i denne er en fri

I arbeidet trenger en ikke andres menneskers nærvær (Arendt 1996:41). Det er bare handling som aktivitet som er avhengig av andre menneskers nærvær. Det er i kontrast med andre mennesker at en finner seg selv. Mennesker utvikler seg i kontakt med andre på grunn av ulikhetene. Videre forstår jeg henne med at hun mente at smerte var en del av livet. Livet for Hannah Arendt var altså ikke et eventyrland eller et Disnyland, men et sted hvor det var smerte. Derfor kan man si at sårhet og smerte er noe allmennmenneskelig.

 

I dag blir den Sokratiske dialoggruppe brukt innen flere områder, den blir brukt (Hansen 2000:172): Den allmenne voksenopplæringen, helse/sosialsektoren, spesiell kurser for filosofiskinteresserte og et verktøy for organisasjon- og medarbeiderutvikling. Bedrifter og organisasjoner kan bruke Sokratiske dialoggrupper til; refleksjonsverktøy i forbindelse med undervisning, å finne løsninger på praktiske problemer, dialog redskap i forhold til etisk relasjon, teambygging og  bidrar til at man lærer samtale og tenke sammen  (Svare 2006:176)

I boka til Finn Thorbjørn Hansen ”Den sokratiske dialoggruppe. Et verktøy til værdiafklaring” nevner han de seks sokratiske kardinaldyder, disse er (Hansen 2000:114): Kjærlighet til å filosofere (eros), vennskaplighet, tålmodighet, argumentasjonsdisiplin, kritisk tolerase og tilslutt evne til selvkritikk.

Foruten kardinaldydene som en må forholde seg til må en forhode seg til noen få regler, som en må gjennomgang før start (Hansen 2000:106):

1)      Alle deltakere skal bare fortelle om sine egne opplevelse. Det å henvise til autoriteter gjelder ikke som augment

2)      Tema skal hentes fra eget konkret opplevd liv, og blir deretter undersøkt ut fra allmennmenneskelige synspunkter

3)      Den egentlige forståelse og dialogen mellom deltakerne omkring saken har større prioritert enn at nå hurtigs mulig fram til et resultat

4)      Prosessen forløper skritt for skritt med deltakerne av så mange som mulig

5)      Alle deltakerne bestreber seg for begrunnelser, som alle kan bli enige om

6)      Igjennom dialogforløpet skal påstandene, formodninger, spørsmål alltid etterprøves

7)      Er du i tvil så uttrykk dette! Det er brennstoffet for en seriøs filosof

Videre i boka ”Den sokratiske dialoggruppe. Et verktøy til værdiafklaring” nevner Fnn Thorbjørn Hansen fir sokratiske tenke måter (Hansen 2000:114):

1)      Selvstendig tenkning

·        I motsetning til kunnskapstenkning

2)      Praktisk-poetisk tenkning

·        I motsetning til kunnskapstenkning

3)      Å tenke på hverandre i et fellesskap

·        I motsetning til å tenke på hverandre i kamp

4)      Sannhetorientert streben (filosofi)

·        I motsetning til meningsutveksling (Sofisteri)

Som dere sikkert har forstått må har jeg skrevet, og lest mye i kveld, men ingenting av dette kan jeg bruke i undervisningen neste uke.