Blogg nummer 90

Ja, dette er blogg nummer 90, og nå har jeg blogget et år. I et år har jeg skrevet ned mine tanker, og delt disse med andre. Noen har selvsagt ikke vært enig med meg , og jeg vet at jeg har provosert . Problemet er at jeg ikke alltid har forstått kritikken. Men jeg har faktisk satt stor pris på den kritikken jeg ar fått. Jeg liker ikke å provosere, men jeg liker å sette i gang refleksjoner oss andre.

Jeg har altså bruk et år av mitt liv  til å skrive ned mine tanker og refleksjoner. Jeg har også prøvd å være åpen om den smerten og svakheter jeg føler. Det er fordi jeg er enig med min store heltinne Hanna Arent.

Jødinnen Hannah Arendt (1906-1975) delte inn menneskelig handling tre kategorier i hovedverket sitt Vita Activa. Disse tre er:

• Det biologiske, arbeidet, i denne kategorien er en ufri
• Produksjon, lage tingen, i denne kategorien er en ufri
• Handling, refleksjon, samhandling, i denne er en fri

Slik jeg forstår Hannah Arendt: Mennesket må spise for å få dekket sin biologiske behov, hvis en skal spise må en ha mat denne må man arbeide for å få. For å lage mat må en ha redskaper, og dermed blir det en produksjon. Dette er ufrie handlinger. Det er noen en må gjøre for å være i livet for å overleve. Handling er det samme som å tenke. For Arendt er altså det å handle det samme som det å tenke. Dette definerte hun som en fri handlig. Det er i kontrast med andre mennesker at en finner seg selv. Mennesker utvikler seg i kontakt med andre på grunn av ulikhetene. Videre forstår jeg henne med at hun mente at smerte var en del av livet, livet for Hannah Arendt var altså ikke et eventyrland eller et Disnyland, men et sted hvor det var smerte. Derfor kan man si at sårhet og smerte er noe allmennmenneskelig.  Det jeg forstår som det viktige i Arendt sin teori: Handling er det samme som å tenke, en kan ikke handle hvis en ikke tenker, alle mennesker uvikler seg i samspill med andre og at sårhet og smerte er allmennmenneskelig.  

Siden vi alle utviker oss i samhandling med andre er det å få tilbakemeldinger viktig for å kunne utvikle seg som menneske, derfor setter jeg stor pris på alle tilbakemeldingene jeg har fått av dere. Jeg håper at bloggen har vært med på å utvikle meg som menneske, men jeg håper også at jeg har gitt andre også noen  tanker og refleksjoner.