Dritt og dra:

Mitt nye favoritt uttrykk er fra nå av «dritt og dra». I den prestasjons og beundringskulturen vi lever i kan ta knekken på de fleste av oss. Vi som for eksempel har perfekte barn, og som ikke greier å være perfekte forelde. Ovenfor våre barn fungerer vi, men ikke ovenfor de forventingene folk flest har. Vi strever for å oppnå alle disse kravene folk stiller til oss. Ingen sier noen ting, men vi vet hva de tenker. Kanskje vi skulle bare skreket ut «DRITT og DRA».

Vi skal være dyktige på jobb, ha den perfekte familie, stille opp på alt mulig, spesielt når venner tenger en, være festlige, ha et stort sosialt nettverk, være aktiv på sosiale medier, pusse opp hele tiden i huse, ha et perfekt ytre, reise på perfekte familieferier og venneferier. Vi skal jobbe hele tiden, ha den perfekte familie, ha et spennende sosialt liv og i tillegg til dette skal vi være lykkelige. Jeg sier bare dritt og dra.

Vi er vår egen lykkessmed, og vi former våre liv ut fra hvem vi viser at vi er. Men våre liv formes også av valg, mennesker, andre sine valg og flaks. Det er klart hvis en tar dumme valg, vil dette påvirke hvem vi er.

Hvis en velger å ikke ta noe utdannelse, og velger å være hjemmeværende, kan en ikke regne med å være noe attraktiv på arbeidsmarkedet.  Noen ganger har jeg lyst å si til disse menneskene, dette har du valgt selv. Det har de som oftest ikke. Valgene deres er påvirket av den kulturen og de verdiene en er oppvokst med. Der gjerne 1950-talles husmor er idealet.  

I 2014 kan vi ikke ha 1950-talles husmor som ideal, samfunnet legger ikke forholdene til rette for det. Vi må leve har og nå, og vite at livet går videre selv om en prioriterer det en har lyst til. Retten til å si dritt og dra til alt en ikke gidder eller vil gjøre. Men vi må være bevisst på at tilsynelatende ubetydelige valg gir konsekvenser og kan påvirke andres live.  

Dessverre er vi født inni livet nakne og uten sikkerhetsnett. Derfor må vi lære oss til å takle nederlag, uten å lage diagnoser av nederlag. Noen ganger må en ta seg sammen (som Farmor brukte å si) , framfor diagnoser og lykkepiller.

Noen ganger er det bare til å si dritt og dra, framfor og forklare alt mulig. Det er ingen som teller nederlagene på seiernes dag. Dritt og dra til nederlagene, og YES til livet og utfordringene.

Kunsten å være tilstedet der folk er:

Kommunikasjon er et vanskelig begrep. Teorien er veldig enkel:  A sender ut et budskap til B, og B gir tilbakemelding på å ha forstått budskapet. Budskapet kan sendes ut verbalt eller med handlinger. Men hvordan vi sender ut budskapet er også viktig. Hvis en organisasjonen skal nå andre med et budskap, må en sende ut budskapet der folk er.

Altså er det ikke bare å sende ut et budskap, men det må være noen der som kan motta budskapet. Ergo da må man faktisk sende ut budskapet der det er noen til å motta det.   Jeg kan ikke stå på ”den ytterste nakne ø”, og hyle et  budskap, når det ikke er noen til stede. Dette blir en monolog ikke en dialog, og ordet kommunikasjon det latinsk  communicare, «gjøre felles».

Men vi har også andre momenter som også er viktig med henblikk på kommunikasjon, nemlig logos, ethos og pathos.

Logos er: Hva er fakta i saken? Her er det viktig å komme med god fakta informasjon, dette er spesielt viktig i det profesjonelle landskapet.   

Etos er:  En taler som ikke snakker overbevisende har intet ethos. Ethos er altså talerens evne til å overbevise tilhørerne. Hvis en presenterer noe uten å ha med seg hjerte, vil en ikke greie å overbevise den mest velvillige tilhøreren.

Pahos spiller på følelser, det å kunne vekke sympati for vår sak, og motvilje hos motparten.

Personlig vet jeg at det er veldig få personer som leser bloggen min, hvis jeg vil nå ut med et større budskap vil jeg da bruke andre nettsteder, der folk er. Jeg kan ikke stå og skrike ut mitt buskap på ”den ytterste nakne ø”, jeg må oppsøke folk med mitt budskap.

 Kommunikasjon på nette er faktisk vanskeligere enn kommunikasjon ansikt til ansikt. Det er fordi en ikke for automatiske tilbakemeldinger, og en konkurrerer med flere, en konkurrerer med  all verdensnettseder. Derfor må en planlegge kommunikasjonen der folk er, for å slippe å kase ut resurser unødvendig. Dette forstår de aller fleste bedrifter og organisasjoner, men ikke alle, og de velger da å ikke få til noen som helst kommunikasjon med omverden. Dessverre er det folk flest som bestemmer hvor de er, også på nettet, ikke en eller annen kommunikasjonsveileder eller kommunikasjonsvilleder.Selv om man har fakta i saken, en snakker overbevisene og en vekker sympati, må en være tilstede der folk er, også på nettet.

Hverdagensforventinger er min energikilde:

Jeg har en veldig fin hverdag. Selv om hverdagen består av å få tid til alle må ting og vil ting, så vil løper rundt i hverdagen i og kjemper mot tiden. For å få tid til alt som forventets av oss i jobb og privat, føler vi at alle andre greier å ha: En ansvarsfulls jobb, familie(barn er et statussymbol og barna skal være flinke,  vellykkete og kledd opp som de kommer rett fra en kleskatalog), studier, huset og heimen skal se ut som en møbelkatalog, spesielt heimen skal vi være kreative (det vil si ikke noe vi har tenkt ut selv, men noe vi har kopiert fra et interiørblad), men det viktigst er at vi har gjort det selv,  spennende reiser verden rundt, vi skal også reise til alle mulige barnevennlige steder der vi skal gi barna lykkelige barndomsminner,  gå på kulturbegivenheter, trening, løpe rundt å kose seg på sjø og fjell (vi er da et natur elskende folk),110% sosial med venner, ta vare på seg selv (her menes det å dra på spahoteller  med kule venninner), bruk av ferdigmat er fy, maten skal være økologisk, brødet skal selvsagt være hjemmebakt , vi skal selvsagt være flinke kakebakere  og i tillegg til dette skal vi være flinke og lykkelig.

Det sier seg selv at dette går ikke, men en kan greie noe av det. Men disse  forventingene er noe vi velger selv å ha. Vi velger selv hvordan vi lever våre liv, og det er lov å gi blaffen i hva alle andre gjør, og kose seg med det en gjør.  Noen ganger foretrekker jeg å være sosial andre ganger trekker jeg meg inn i meg selv, og jeg vil være alene. Noen ganger vil en gjøre noe aktivt, andre ganger  gidder en ikke dette.

Men så rart det høres ut er det faktisk hverdagens forventinger  og hverdagsstresset som gjør livet gøy å leve.  Det er det som gir utviklingen i hverdagen, den evige forandringen vi mennesker er avhengig av. Balansen mellom stabilitet og forandring. Personlig synes jeg kontraster i livet er viktig, og energi givende. Men det jeg synes er mest energi givende er når jeg for utvikle min egen kunnskap.

Men det er klart det er ikke alle for har forutsetninger til å være med på alle krav, eller de har ikke evnen til å gi blaffen i det som ikke er viktig. Disse menneskene tåler ikke kritikk, og  resultatet er stresslidelser, i relativt ung alder.  Problemet er at disse menneskene mener selv at de har en større arbeidskapasitet enn det de i virkeligheten har. De går da gjerne inn i en offerrolle, og beskylder alle andre for deres eget nederlag. Disse menneskene har problemer med å utvikle seg med andre mennesker. Undertegnete mener at andre mennesker er en av de største kildene for utvikling.  Selvinstinkt kan være vanskelig.

Min farmor brukte å si at noen ganger er det viktig å ta seg sammen, og ikke feige ut av verden. Vi går ikke igjennom livet med sikkerhetsnett, og det er kritiske tanker og gjennom arbeid en utvikler seg.  Noen ganger her i livet tar vi på oss større oppgaver enn det vi har muligheter til å kunne forstå, og  da er det viktig å ikke feige ut, men å ta nederlaget , høre på kritikken  og vokse på det.

Tillitt eller ikke:

Tillitt er ikke lett, og den tillitten en har brukt lang tid på å bygge opp  kan rives ned så lett. En kan kanskje bygge opp en ny tillitt, men tillitten vil aldri bli den samme. Den naive tillitten en har hatt rives ned, og vil høg sannsynligvis aldri komme tilbake. Det er klart noe tillitt kan en få tilbake, men ikke den ærlige naive tillitten en har med de som aldri har sviktet en.

Beundringene for den andre forsvinner, sammen med mistilliten. Den beundringen en føler ovenfor andre skaper tillitt, og denne beundringen skal en ta vare på mellom mennesker.

Jeg kjenner deg, jeg forstår deg  og jeg ser deg . Dette er elementer som er viktige når en jobber med å skape tillitt mellom mennesker, og  jeg mener ikke bare innen det romantiskerelasjoner, men også andre innen for andre mellommenneskeligeforhold. Det å se og bli sett skaper tillitt mellom oss. Tillitt er ofte limet til tilknyttingsbåndet mellom to mennesker.

De uskrevete kontraktene en har med et annet menneske bør ha det samme innhold. Problemet oppstår den dagen det viser seg at vi har ulike innhold i kontrakten.  Vi har ofte egne ideer om innholdet i kontakten mellom oss, og dette er kanskje det som kan skape uroen oss imellom.  

Tillitt er noe en har til et annet menneske fordi det har gjort seg fortjent til tillitten. Dermed kan mistillit utvikle seg fordi hvis en plutselig mener at den andre ikke fortjener vår tillitt.   

Motivasjonensprosessen til å utvikle gode relasjoner er tillitt et av hovedvektøye. Gode relasjoner i en gruppe  er viktig i et samarbeid og fellesskap. Motivasjon til samarbeid er vesentlig når en skal inkluderes i en  gruppe.

Tillitt er som en blomst, den  kan visne den kan dø, men så lenge det er frø kan den alltid begynne å spire igjen og igjen.

De barndomsminnene= kjærlighetensmakt:

Jeg leser ofte setningen ”skap de gode barndomsminnene”, og det er klart dette er noe som vi som foreldre ønsker. Vi alle ønsker våre barn den gode barndom. Men hva er den gode barndom? Og hvordan kan vi som forsikre oss om vi gir våre barn gode barndomsminner?

Jeg blir kvalm når jeg de bruker argumentet i reklamen for ferieparker og reiseoperatører. Personlig mener jeg at barna selv kan skape selv gode barndomsminner, i den normale leken. Jeg tror at de minnene barna skaper selv, i samspill med andre, er det de husker som de virkelige gode barndomsminnene. 

Det med at barna hele tiden føler seg elsket, er det som skaper de virkelige gode barndomsminnene.  Barn som vet de er vært å elske og som vet at de fortjener å bli elske, blir trygge voksne.  Den ubetingete kjærligheten er det viktigste i alles barnsdom, og det er den som skaper de gode barndomsminnene. Som igjen skaper den trygge voksne.

Å legge forholdene til rette for at barn skal lære seg ferdigheter, mener jeg er en del av det å gi barn kjærlighet. Det er jo klart det er en stor dag, den dagen et barn lærer seg å svømme. 

Det er derfor noen kan gå igjennom helvete, men allikevel er de stødige som fjell, og andre bukker under med en noe ubehaglige opplevelse. Det er kanskje det en kan kalle for kjærlighetensmakt.

Men allikevel løper vi rundt på familieparkene og reiser verden rundt for å skape de gode barndomsminnene. Vi vil så gjerne at barna skal når de blir voksne skal tenke tilbake på sine lykkelige barndomsminner.

Til slutt vil jeg minne dere om Prøysens ord:  ”saligheta var et bessmorfang”